Jølles Blog

Grønland

You're Greenland!
While many people think you're a warmish person, you're actually really cold and forbidding.  In fact, you're downright frigid, and you demand that people be tough if they're going to hang out with you.  Despite this rocky personality, you still yearn for more independence than you have, and respect is hard to get even though you have a hard time just surviving day to day.  Of all the pastries in the world, you could live without any more danishes.
Take the Country Quiz at the Blue Pyramid

Rar lyd

Lå og drømte om noe greier. En rar lyd. Kunne ikke plassere den. Neste dag hadde jeg glemt alt.

Men neste kveld, da jeg begynte å drømme, kom den på igjen. Hvor hadde jeg det i fra? Musikken bestående av en slags støyende uling og en skala jeg ikke kunne plassere. 

Jeg er ganske opptatt av drømmer, og setter i gang letingen etter meninger av drømmene jeg har opplevd så snart jeg vokner. Alt mulig slikt betyr et eller annet.

Mine mistanker gikk til en film som Nils hadde kjøpt. Letet i samlingen og satte den på. Neimen var det ikke! Lurer på om det var min venn Brian Eno som hadde en finger med i spillet?

Det kan sikkert ikke høres så fantastisk ut, men jeg skulle ønske det var JEG som hadde lagd denne lyden.  Hvorfor? Du kommer til å drømme om den lyden selv.

Lyd

Jeg har påtatt meg selv et umulig prosjekt. Jeg må med min gamle pc lage et ultimat basstykke. En melodi eller noe, man kan sette på anlegget sitt og si "Hør bassen".

Glassene i skapet skal klirre, og man føler for å kjøpe subwoofer. Eventuelt en større en. Man skal nyte det lave frekvensområdet som et glass oppsamlete vanndråper som har kondensert utenpå modne druer i verdens beste drueåker, etter å ha krøpet i Sahara i timesvis.

De fleste har sine favoritt-musikkstykkers minner bassen å takke. Jeg har et fåtall musikkenheter som jeg nyter på grunn av bassen der. Skal man sample bassen i de ultimate musikkscenarioene og sette dem sammen til noe bra?

Nei. Bass i seg selv fungerer ikke. Etter min erfaring er bassen i slike musikalske flotte øyeblikk langt fra så energirik som den kunne vært, det handler om hvilke andre frekvenser bassen står i henhold til. Det er her det blir innviklet. Man må sette bassen inn i et bilde. Den mørke natten blir kun mystisk på grunn av det lille lyset man ser. Ikke totalt bassmørke.

Nå må jeg tenke og prøve meg frem. Kanskje kommer Bassmusic.mp3 her på siden min en dag? Uansett skal du få bassen din.

Moblog

Faen ta Nextgentel og systemet deres. Drit.

Fryseboks

Det har vært ganske fint etter at jeg arvet en fryseboks. Her i leiligheten har vi hatt det problemet at frossenmat har måttet bli tilberedt umiddelbart. Kjøleskapet er bare kjøl.

Nils koser seg gjerne med en is eller flere. Jeg har til og med spandert på meg en is-skje, sånn at man kan lage kular, og slipper at suppeskjeene blir bøyd. Er en middag uten suppe en skikkelig middag?

Men nå har jeg pådratt meg en absurd mani. Nå må jeg ha isbiter til det som kan haes isbiter til. Er det is i formene, tar jeg dem ut og putter dem i en bærepose i fryseren. Den er nå full. Deretter fyller jeg formene med friskt vann og setter i gang med å produsere nye isbiter. Jeg har konkludert med at brus og saft SKAL serveres med isbiter, og aller helst sugerør.

Man skal unne seg slikt. Jeg er sikker på det er mange som har en frysefasilitet, men som skofter isbitnytelsene. Slikt skal ikke skje her i gården!

Moblog

Denne mongoposten er postet via mobil. Nå blir det fyllavrøvl. Ai!

Oppgradering

Har oppgradert helvetesblogge-maskineriet. Den er litt rar funksjonsmessig foreløpig, men jeg SLENGER den opp fordi det er hyggeligere enn en 404.

Lyder fra oven

Hårtrimmerens lyder durer mens jeg står på badet og fyller vasken med hår. Nils dukker trøtt opp i døråpningen. "Klipper du deg?"

Nils snakket om at han våknet av noen smellelyder. Jeg hadde ikke bråkt. Kommer ikke smellelyder av hårtrimmeren. Deretter forsvant Nils. Da jeg var nesten ferdig med hodet, hørte jeg noe smelling selv.

Klippet meg ferdig.

Nå smalt det noe veldig i huset. Kunne virke som om det kom fra etasjen over. Jeg vet ikke helt, men dersom en nabo skulle finne på å indusere spetakkel i huskonstruksjonene midt på natten, må det være noe han ønsker.

En slags beskjed...

Jeg kan tenke meg at det måtte være høye lyder dette vedkommende i etasjen over ergret seg over. Hva ellers kunne det være? Lukter? Det med lyder kunne stemme, for da jeg kom tilbake på soverommet mitt, la jeg merke til at høyttalerene mine stod og koste seg i det lave frekvensområdet, på full guffe. Jeg slo ned volumet, og vips, bankelydene fra etasjen over opphørte. Jeg er så flink til å skjønne ting.

Bloggeintervaller

Jeg har tenkt på at det er en glede når folk poster blogger. Ofte står kvalitetsbloggene i ro i en lengre periode. Det ønskes oftere oppdateringer fra slike.

Men det slår meg hardt i bakken at kanske det blir mye pjatt når en blogg oppdateres ofte. Nivået blir vanskeligere å holde. Men jeg skal prøve å ha en tidsmessig friskere blogg. Fra nå av. Om jeg bare husker det i morgen.

Tom for kaffe

Atte noe sånt skulle skje nå da. Kaffeboksen er tom som et valgløfte, og alt er stengt.

Da klipper jeg meg skallet istedenfor. Frem med maskinen, håper batteriene rekker.

Fordi man liker noe

Man liker alle slags ting. Gjerne uten å kunne argumentere i massevis hvorfor. Sånn har jeg det ofte.

Tenkte jeg skulle legge ut min favorittmelodi, uten noen grunn. Kanskje noen av dere andre gidder å legge ut deres favorittmelodi også, uten å forklare hvorfor.

Hvorfor man liker noe...

Her er min, den heter "Go to sleep" og er lagd av Laurent Garnier.

Den har taktskifte hele tiden, og likner ingen sang, men den har lyder fra en annen gang.

Er ikke eneste musikken jeg liker, men er en av mine favoritter.

Tidsfordriv

Det hele startet som en illusorisk illusjon illustrert med cellofan. Celloen spilte bra, men sangteksten var en klump allusoriske alliterationer til den stygge sofaen jeg satt i. Det var sussebassen som spilte kontrabassen. Han var flink. Jeg fikk vondt i ræven av å sitte der og lytte til bankesignalene fra bankealtanen bak meg.

Det var et forstyrrende tåkehelvete uten sidestykke. Jeg begynte å se rødt. Det var nok fordi horene over gaten hadde satt opp sitt tjenestemanifest. Lyset kom skarpt gjennom vinduene, som om tåken ledet lyset rett inn i øynene. Den innviklete lyden fra undulaten i buret borte i kroken ble undulert av sussebassens kontrabass.

"Isbiter", tenkte jeg da jeg fyrte opp en sigg. Gi meg en bærepose isbiter, så skal jeg vise deg! Da skal jeg strø isbitene utover hele vegg til vegg til vegg til vegg-teppet. I riktig lys vil det se bra ut når du ligger langs listen der skapet står. Et synsfelt preget av svake felteffekt-dybder, teppefibre og imminente sølepytter. Så KRYPER du langs listen rundt i rommet i en time, mens celloens lyder utvider arealet. 

Det hadde vært noe.

Jeg hater Sjur

På en litt populær blogg på denne verdensveven kan man lese setninger som for eksempel lyder slik:

"Det handler også om Makt (i Foucauldianske vendinger, selvsagt), og hvordan styringsformer internaliseres som "trekk ved ens personlighet", og om hvordan normalitetens rammer stadig minskes."

Jeg har ikke brydd meg så mye om alt som har blitt skrevet på den bloggen, men jeg begynner etterhvert å bli så lei at grensen er nådd.

"MEDIESLAKT" -Lyder en overskrift. Kritikk er det der en del av, men jeg kan ikke finne noe mediaslakt inni der. Bare en masse setninger som til slutt mister ladning. Pek på mediaslaktet!

Bloggens tittel lyder "Fordi jeg er smartere enn deg"- Hvem da? Vedkommende som ikke skjønner hvordan man fikser en blogg som har blitt altfor bred?

Når jeg sender bloggens forfatter en SMS med et begrenset antall tegn i fylla, forventer jeg ikke å lese et langt og utarbeidet svar på Internet; "Se hvordan jeg kan formulere meg på en måte som sikkert irriterer deg"-type respons.

Selv om han forteller at han hater mesteparten av verdens befolkning, er han for pysete til å ha en kommentarfunskjon på siden sin, sånn at man må distribuere budskapet på denne langt mer uthengende måten som jeg gjør nå.

Men ARRGH! Denne evindelige akademiske skrivingen som enkelte synes er så fantastisk. Høystil er et annet ord for det. Hele meningen med den slags språk er etter det jeg har blitt fortalt, å fjerne rom for tvil og misforståelser. Men det virker totalt mot sin hensikt. Vet ikke om en mer tvetydig måte å formidle budskapet sitt på, enn det der.

Også dette her:

"Jeg har ironi. Men finnes det muligheter for kritikk innenfor dets giftklare rammer? Vil ikke ethvert tilløp til seriøsitet ynkeliggjøres av ironiens dissekering? Jeg trenger et språk som ufravikelig kan sies å være det det er, og intet annet. Bokstavene må være sammenstøpt i stål, lik sveisede skipskjettinger som kan strekkes men ikke vristes fra hverandre."

Slutt å ødelegg det norske språk på den måten!


"Man må være av en egen skole for å skjønne det", eller noe i den duren. Midt i svarteste negerræven! Det finnes sikkert en teit bok som forteller akademiske forfattere å skrive på den måten. Dette vet jeg ikke, men det hadde vært jækla typisk om det fantes noe slikt.

Jeg vet ikke om det hjelper stort å irritere seg nok til å kommentere slikt, får sikker bare en enda mer irriterende respons tilbake. Vi får se.