Jølles Blog

Interiør-design II

I går sagde jeg hull i veggen. Jeg hadde fått en god idé. Folkene rundt meg syns det var et åndssvakt prosjekt. Men tullinger flest klarer ikke å gjenkjenne en god idé.

Jeg hadde fått tak i en sånn stor glasskloss av samme kategori som dem som ligger nedstøpt i gatene i byn. Så har jeg kjøpt en sånn flimrepære som skal likne på en stearinlys-flamme. Hullet gikk gjennom veggen fra øldrikkerommet mitt til kottet. Jeg plasserte glassblokken i hullet og limte og sparklet den fast der. På kottet monterte jeg en lampe med den fine pæren på, og hadde sølvpapir rundt den som en reflektor.

Nå ser det ganske stilig ut. Å sitte på høstkveldene med et glass øl i hånden er koselig når man betrakter kunstverket. Det ser ut som det er et lite bål inni der. Folkene rundt meg forstår nå hvor genial jeg er.

Video

Kjemikalier i hverdagen

Jeg syns det tar helt av når det gjelder alle de stoffene som finnes i de produktene som vi omgåes med daglig. For eksempel i sjampo. Lå akkurat merke til at det var en fin liste på min sjampoflaske, Redken True Calm.
Håper jeg har skrevet alt riktig, må ha tungen beint i munnen... Lyder som følger;

INGREDIENTS: WATER/AQUA, SODIUM LAURETH SULFATE, COCO-BETAINE, SODIUM METHYL COCOYL TAURATE, ACRYLATES/C10-30 ALKYLACRYLATE CROSSPOLYMER, CETYL ALCOHOL, HYDROXYSTEARYL CETYL ETHER, FRAGRANCE/PARFUM, PHENOXYETHANOL, GUAR HYDROXYPROPYLTRIMONIUM CHLORIDE, BENZYL ALCOHOL, TRIETHANOLAMINE, MENTHOL, METHYLPARABEN, DMDM HYDANTOIN, ORYZA SATIVA BRAN OIL/ORYZA SATIVA, HELIANTHUS ANNUUS SEED OIL/HELIANTHUS ANNUUS, BUTYLPARABEN, ETHYLPARABEN, OLETH-10, HYDROXYPROPYLTRIMONIUM, HYDROLYZED WHEAT PROTEIN, PROPYLPARABEN, ISOBUTYLPARABEN, ORANGE PEEL OIL/CITRUS AURANTIUM DULCIS, DISODIUM COCOAMPHODIPROPIONATE, PEG-40 HYDROGENATED CASTOR OIL, ANTHEMIS NOBILIS FLOWER OIL/ANTHEMIS NOBILIS, LECITHIN, IDOPROPYNYL BUTYLCARBAMATE, CAMELLIA SINENSIS LEAF EXTRACT/CAMELLIA SINENSIS, CEDARWOOD OIL/JUNIPERUS MEXICANA, ROSEMARY OIL/LAVANDULA ANGUSTIFOLIA, CORIANDER OIL/CORIANDRUM SATIVUM, AVENA SATIVA KERNEL EXTRACT/AVENA SATIVA, BLUE 1/CI 42090, RED 33/CI 17200

Ka faen? Er alt dette virkelig nødvendig for å få håret rent? Er det så skittent?

Der kom høsten

Det er nå det skjer. Det er nå sommeren begynner å bli atter fortid og du føler deg enda eldre. Det blåser ute. Regndråper på ditt vindu. Det blir deilig å ligge i sengen i halvsøvne og høre høsten komme.

Som et lite tilbakeblikk på sommeren og dets orgier av hormoner og sol, sitter vi nå  tilbake med en følelse av nostalgi og melankoli når høsten kommer.

Det er så trist, men det er en snill og behagelig tristhet.

Drømmene vi hadde i nattens vintermørke er tilbake igjen. Vi er jo nordmenn.

De drømmene jeg har for tiden består veldig mye av fargeleker med blått og grått. Det er i de to fargene melankolien ligger, har jeg funnet ut. Men alltid har det vært rødtoner som en slags kontrast til innledningen i den leken. Men det er rødfarger som jeg ikke har kunnet ta på, for da går de liksom i oppløsning. Forsvinner som sand mellom fingrene. 

De rødfargene har liksom representert sommeren som plutselig var, men som ei gang er.

Melankoli er da man kan nyte og engste seg for mørket og natten. Å slappe av i det, men samtidig føle seg ensom i det.

Blått og grått, i det ellers svarte mørket.

Nå føles livet mitt ut som en gammel sang, og jeg er kommet enda nærmere døden.

Boken

Jeg har også en bok jeg skriver og tegner i. Men jeg kommer nok ikke til å scanne og legge ut slik som Anders. Det blir litt for personlig til det.

Den har tittelen "Drømmeboken". Den består av to sammenteipede notisbøker. Første har linjer, andre har ruter.

Når jeg våkner ligger den i nærheten, og så skriver jeg om ting jeg har drømt, før jeg glemmer det. Om jeg trenger å illustrere gjør jeg det i ruteark-delen. Det er ofte jeg har bruk for å illustrere litt.

Grunnen til at jeg syns det var en god idé med en slik bok, er at det blir veldig morsomt, og fremdeles ganske uforståelig å senere på dagen lese igjennom det som har blitt skriblet og rablet i løpet av natten og morgentimene. Det handler om å le.

En slik bok fører man opp for seg selv. Det er ingen som sier "Husket du å skrive i drømmeboken da?"

Om de spør, er det ikke for deres del. En drømmebok er kun for ditt eget vedkommende, og vil alltid være det. Får noen andre tak i boken vil de se at alt inni der er uforståelig for alle unntatt den som skriver den.

Terror

Jeg har ikke brydd meg så mye om den terroren som var i verden før nå.  Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi jeg blir bekymret. Jeg hadde ikke giddet å engasjere meg om jeg ikke kjente menneskeheten så godt som jeg gjør. Vi MÅ krangle. Sånn er vi bare. Fred er en uting for oss mennesker. Iallefall over lengre tid. Da skjer sånne ting som Øyvind opplever, helt til det smeller.

Nå er det slik at vi hele tiden driver med tyning av vår planet; urettferdig fordeling, rikdom her, fattigdom der. Slikt fører til misunnelse. Misunnelse er roten til at man gidder å bli bedre, men lager også mye ødeleggelse på den veien. Man begynner å plage hverandre. Mennesker er lagd for å krangle og krige like mye som å elske hverandre.. Det er et spørsmål om når man ønsker variasjon. 

Når det har gått så lang tid siden forrige gang vi kriget kan man spørre seg når neste gang er, for den kommer. Det som plager meg er at den krigen ikke er i form av invadering av land og kanonkuler du kan se.

Men dette er noe helt annet. Det kalles terror. Et sleipt triks der du blir kjent med noen på en fest med en diger mage. Plutselig eksploderer magen, og tar deg med i døden. Bombe innvendig.

Terrorister må komme fra et sted. Og det er egentlig alle steder.  Det er de folkene som har problemer med skjevfordelinger av ressurser og misunnelse for andre land som har det bedre. Spørsmålet er hvordan en krig på jorden basert på terror utfolder seg. Plutselige atombomber midt i...  Åland. Eller hos deg?

Det beste er å holde en krig synlig, sånn at du ser hvor bombene kommer i fra. Å holde dem der utenfor, og ikke fra innsiden der du sitter.

Tenk deg en verden som holder seg i konstant beredskap på grunn av stygge overraskelser hele tiden?

Det blir liksom en leder som tar over en annen leder, med krig imellom, reformer imellom.

Det er den vanlige måten vi mennesker foretrekker å holde ting stabilt på. 

For vi holder det ikke stabilt ved å ha samme tilstand, det blir for kjedelig, vi glemmer jo historien vår.  Det er ikke fred hele tiden, og heller ikke krig hele tiden. Men krig og fred om hverandre sånn at det utfyller seg likevektig.

Spørsmålet er hvordan feig terror kombinert med skremmende masseødeleggelsesvåpen fungerer inni det krigsmaskineriet. Det er en ulempe med vår utvikling og vårt uutforskede intellekt, når vi går hen og prøver helt nye og verre ting i terrorsammenheng.  Jeg blir litt redd der.