Jølles Blog

Nå må jeg jammen santen gitt

Finne på noe å skrive om snart. Er helt fantasiløs for tiden. Når folk spør hva jeg tenker på og jeg svarer "Ingenting" så sier jeg sannheten. Men fantasi er ikke alt. Av og til må man skrive om ting som handler om det egentlige livet og. Tja. Hva skal det være?

Min sønn, Emil André blir stadig større. 20 måneder nå.. Han er som navnet Emil sier, en tøysegutt som finner på mye rart, som å gjemme ting på de rareste steder. "Hvorfor ligger det et munnspill i steikeovnen?" har jeg spurt meg selv. "Hvor er boksåpneren?" Jo, i en tom blomsterpotte i kroken bak gardinen.

En annen gøy ting er at han står opp før oss og leker litt mens meg og damen ligger i halvsøvne. "Hva er den lyden? Okei, på tide å stå opp" Lyden av en blikkboks med klesklyper som tømmes utover gulvet høres ubeskrivelig faretruende ut etter å nettopp ha hørt en hårbørste bli gnidd langs veggen.

Nå er det begynt på den tiden der man må begynne med å oppdra ungen. Man slipper ikke unna. Sånn er det bare. De krever det av deg, å få vite hvor grensene ligger. Får håpe jeg blir en god far.

Jeg hadde lagt en liten pose med skruer til en lampe jeg skulle installere oppå en hylle for at den ikke skulle bli nådd av små barn. Det hadde selvfølgelig Emil sett. Etter et par minutter borte kom jeg tilbake igjen og så ungen min løpe bort til sofaen og gjemte noe under sofaputen. Under hyllen stod det en stol som ikke hadde stått der før, men blitt flyttet bort til hyllen av noen. Under sofaputen lå en liten pose med skruer. Min sønn bare lo.

Dette skal bli gøy.

Her er et bilde av den gode rakkerungen min klar til å spise spaghetti