Oops! I did it again!

«	Februar 2010
	1	2	3	4	5	6
7	8	9	10	11	12	13
14	15	16	17	18	19	20
21	22	23	24	25	26	27
28

Trappeoppgang

Det lukter trappeoppgang i trappeoppgangen min. Det er en spesiell lukt.

24 09 08 22:57 | + 6 - 5 | | en kommentar | [-]

Det perfekte rommet

Helt fra siden du ble født har du følt en oppgave som skulle gjøres. Der det skulle ligge iboende en perfeksjonisme et sted i ditt verk når du forsvinner. Det er det du ønsker.
Det ligger i deg.

I følge kvantefysikk kan dette sikkert hende, men ingenting er forutsatt. Ingenting kan forutse at dette skal være tilfelle. Sjebnen er ikke der. Alt kan skje.

Mange sitter med en følelse av at der noe man bør gjøre før man dør. Som en iprogrammert oppgave man fikk da man ble født. Man føler selv at man kanskje ikke klarer den, men at man gjør den oppgaven likevel på et selvoppfyllende vis? Jeg setter et ettall ved denne tanken: "1"

Alt begynner ved universets start. Det skjedde ved at det oppstod nettopp "1"

I fra intetheten kom ideen om 1.

La oss si det kom et stort bang ved tallet 1. Eller the big bang. Først var det ingenting, så var det plutselig veldig mye i et smell. 1 hadde inntruffet i intetheten.

Så i ettertid har vi alle prøvd å forstå ting, men det har vært helt umulig for oss å klare å forstå alt som trengs for å fullføre en fullstendig filosofi om universet og livet.

Det er alltid noe nytt. Det er en naturlov som sier at det ikke går an å forstå alt, fullføre alt, eller gjøre noe ferdig, for da man tror man har det, ser man noe nytt som kjører en innpå nye spor.

Om man finner ut alt, dør man. Kanskje, eller kanskje ikke. Men sikkert mulig.

Men denne "vite alt"-døden blir unngått fordi universets oppstartsprosess var bare tallet 1, som skilte alt fra "nesten uendelig" mange nuller som alt intet består av.

Ingenting er noe.

Når intet skjer, skjer veldig mye. Det smeller i mørket. Det er i det som kalles "intet" det skjer.

Om denne teksten virker som svimlende galskap er den ikke det. Det er bare en begynnelse på postene om virkelighet. Og neste om universet. Jeg har ingen forklaring på alt, men jeg forklarer hvorfor det ikke er mulig med noen forklaring, fordi universets eksistens baserer seg på at slike ting som forklaringer blir for bløte og at alt forandrer seg hele tiden.

Hva er egentlig 1?

Og hvor i svarten befinner universet seg hen?

Hvor er det hen egentlig? Er universet inni deg? Eller utenfor? Og hvorfor er dette med innenfor/utenfor så viktig?

Jeg avslutter denne posten nå før det kommer menn i hvite frakker og henter meg.

02 01 08 01:06 | + 9 - 7 | | Ingen kommentarer | [-]

Om dette forbanna klimaet

Nå er det på tide å poste igjen, og jeg har skrevet en attpåklatt til forrige post. Jeg så dette som nødvendig da jeg har sett at det er mange med samme synspunkt på klimasaken som meg, og forrige post har sunket sammen nyhetsmessig. (Sånne formuleringer virker fine når de er nye og nettopp har skrevet dem, men de blir teit i retrospekt og da får man lyst til å slette alt sammen, men da er teksten allerede historie)

Nå er det ingen som vet dette, men det påståes at det kommer klimaforandringer. Det er heller ingen som vet dynamikken bak forandringene, men det påståes at det er menneskeskapt.

Klimaet forandrer seg hele tiden, vi lever i en begrenset tidsramme og har problemer med å se dette i aksjon. Så da er det vi har grundig analysert og målt været for å se om klimaet forandrer seg. Og det forandrer seg. Gratulerer! Ti stjerner i boken!

Det er mange faktorer som får klimaet til å forandre seg. Vulkaner, store skogbranner, kometer og dynamiske endringer i termikk i jordskorpen. Om mennesker forandrer klimaet er foreløpig uvisst. Men la oss bare si at vi gjør det i denne filosofien.

"Klimaforandingene er menneskeskapte"

Hva så?

Jeg spør igjen; hva så?

Klimaet forandrer seg, ikke av seg selv, men av faktorer som kommer utenifra. Menneskelig påvirkning er en faktor. Organismene som bor på en planet vil påvirke atmosfæren til planeten. Det hadde ikke vært oksygen på jorden om ikke noen bakterier hadde lagd gassen. Det er en del av Gaia-filosofi.

Er det verre at mennesker forandrer klimaet enn at en vulkan eller et annet naturfenomen gjør det?

Men mennesker skal ikke forandre på ting som vær og vind. For da leker man Gud. Det er ikke så lett for meg å argumentere mot noe slikt, fordi jeg tror ikke på den gud som bryr seg om slikt. Tukle med naturen? Tja, det er noe det samme, men det virker som et skrekkscenario tatt ut av en gammel film. Tukler du med naturen blir alt katastrofe.

Har du lagt merke til at argumentene "klimaforandringene er menneskeskapt" ikke sier så mye om hva som skjer, men alle blir automatisk redde? Vi har noe innebygd som sier at det vi gjør er unaturlig og ikke er en del av universet og bør undertrykkes, fordi vi ødelegger alt sammen.

Det er ingenting unaturlig med oss mennesker. At vi har en utvikling og lager teknologier som soter litt er bare en fortsettelse på alle mekanismene som satte oss på denne planeten til å begynne med, og de mekanismene er overalt i hele universet. Vi kan ikke gjøre noe unaturlig, og vi kan heller ikke leke Gud.

Det er en worst case scenario da, og det er planeten Venus. Den har en atmosfære som har tatt av i drivhuseffekt og er en glodhet verden der alt er så varmt at man ikke ville unne sin verste fiende å ta på det, og alt er etsende gasser som får steinene i ørkenen til å flyte rundt ubevisst. Halvveis smeltet og halvveis etset. Det er ille å tenke på at jorden og venus var helt like i "oppveksten" og at søsterplaneten vår kom i uegnet miljø og ble ødelagt. Vi vil jo ikke bli sånn vi og.

Hva som skjedde på venus var katastrofalt og helt ekstremt. Men hva det var vet vi ikke ennå, fordi det er vanskelig å analysere. Men saken er at det skal fryktelig mye til, med tanke på de absurde påkjenningene jorden har gjennomgått, og vi klarte oss. Vi kan ikke sammenlikne hendelsene på venus med forurensningen fra noen gasser fra litt olje vi tar opp fra havet og annet piss om kjøtt fra kuer. Metangass fra bæsj...

Vi har tross alt overlevd en liten planet kalt Theia som krasjet og tok bort det som var av land i stillehavet, som spredte steinene rundt jorden og til slutt dannet månen.

Forandringer...

Jeg tror det er ordet vi må tenke litt på. Forandringer.. Nevnte jeg forandringer?

Vi lever i en grusom verden av hierarki. Vi tilber kjendiser, og er det noe gale med kranen på vasken må vi ringe rørleggeren, for det går ikke an å finne ut av selv. Han fikser vasken og det der, men ikke spør han om filosofi, for han er bare rørlegger. Det tenker rørleggeren også, han er bare jobben sin, og sånn blir alt innarbeidet. Hjernen til rørleggeren er full av rør, og vi ser på han som det. Det er selvoppfyllende. For et fint samfunn der alle har sin lille verden de lever i. Forandringer? Næh, det er jo ikke enkelt. Vi lever jo av produkter som skal gjøre livet våres lettere ved å gjøre alt enkelt. Klart vi ikke vil forandre noe.

Til slutt blir alt like dødt og livløst som på venus. Masse "roboter" som gjør ting fordi de er i "system"
Tror det er sosialisme. Skal ikke si det sikkert, og jeg hater politikk men jeg vet at sosialistene gjør mye hyggelig og sånn, men jeg tror de lever litt i sin egen verden av korte tidsrammer der de systematiserer for ofte og lager et slags ubevisst kastesystem basert på karriere og livssituasjon.

Jeg tror mennesker trenger forandringer hele tiden!

Og nå kommer kanskje klimaet til å forandre seg, vi må endre livsstil. Kontinenter flyttes, land ommøbleres. Havene glir rundt om kring. Vi må utvikle teknologi om havet stiger. (Noe jeg ikke har sett ennå, men snakkes om. Jeg har havet rett nedenfor her jeg skriver, og det er dønn likt sånn det var da jeg var liten, og min far var liten. Stiger det skjer det sakte)

Over tid forandrer kloden seg. Det er alt som man bør tenke på.

Om mennesker forandrer klimaet er det bare noe vi har muligheten til. Det er ikke leking av gud, tukling med naturen, men noe man har muligheten til.

Å forandre klimaet er noe vi kan gjøre på samme måte som vi kan reise til månen. Det er bare snakk om forståelse for hva som skjer og ikke leve på overtro og tenke at enhver forandring ødelegger alt sammen. Kanskje vi en dag blir avanserte nok til å styre gassene i luften vår og kan bygge giga-konstruksjoner som styrer atmosfæren til alles fordel?

Det er ikke bare spekulert, men antatt at det finnes slike sivilisasjoner i universet som styrer vær og vind, og atpåtil må bygge på hele solsystemet sitt med reflektorer fordi solen deres har blitt for svak. En verden som er desperat på å overleve, der de samler alt solen deres lager for å overleve, og samtidig er teknologisk og ressursmessig overlegne (noe vi er langt i fra).

SETI søker etter lavfrekvent stråling som de antar slike solsystemer sender fra seg.
De innpakkede solene kalles "Dyson's spheres".

Det er statistisk mulighet for at slike verdener eksisterer ikke så veldig langt unna.

Ånei! Kanskje forandringene i klimaet er MENNESKESKAPT! NEIOGENEI! DEBATT!

Fuck you!

I neste post tenkte jeg å skrive om hvordan man oppfatter virkeligheten, og hva virkeligheten egentlig er. Håper dere gleder dere.

20 12 07 20:37 | + 6 - 4 | | Ingen kommentarer | [-]

Om å lete etter sannheter

Det finnes endel ting som hindrer oss i å finne ut de sanne tingene her i livet. Ene er at medias fokus påvirker oss såpass at vi får problemer med å tenke. Er ganske sikker på at media liker å styre oss mer enn noe annet. For eksempel var det noe greier under tour de france ser en syklist hadde syklet på en bikkje sånn at forhjulet ble ødelagt. Jeg er sikker på at de valgte å ha det tåpelig ladde ordet "Bikkje" fordi vi skulle tenke; "For en teit bikkje". Hadde de skrevet "Hund" ville vi gjerne tenkt: "Å stakkers hund, jævla syklist"

Jeg tenker forsåvidt alltid "Jævla syklist", men det er en annen historie.

At det der lenge siden jeg har blogget skyldes enkelt og greit at jeg glemte å fylle lampeolje på oljelampen.

Det er mange ting vi blir påtvunget til å akseptere. Å tro noe annet er å banne i kirken. Før var det religion, men det har dabbet litt av det siste hundre året, så nye ting må til. At folkemengder bekymrer seg er bra, for da får man pengeforflytninger i de høye sjiktene blandt de høye herrene som har makt. I den forstand tenker jeg på miljødebatten som herjer nå. Den er noe av det mest komplekse i kategorien lureri. For den inneholder veldig mange elementer. Jeg forklarer...

Det flyter penger i forskningsmiljøer som støtter teorien om CO2 og global oppvarming. Det er helt korrekt at CO2 og varme henge sammen, men det er vica verca. Hovedkilden til CO2 er havet. Kullsyre. Mange tror kullsyre er bobler med CO2 i vann, men det er et eget stoff. H2CO3 er formelen for kullsyre. Men på et faseovergangsdiagram ligger stoffet i kategorien "superkritisk". Noe som tilsier løse bindinger og at stoffet kommer og går under de tåpeligste hendelser. Men det vet alle som har drukket brus. Havet er delvis kullsyre, og det gir og tar til seg CO2 ut i fra varmen. Gir når det er varmt, og tar til seg når det er kaldt.

Varmen styres fra solen. Det kan godt hende solen ser stabil ut der den står, men hadde du sett den i røntgen-området utenfor det synlige spekteret tror jeg du hadde blitt redd, den herjer! Solen er litt sterkere nå, og når det er sykluser på solen du helst ikke vil vite om hva som skjer på jorden. Så forstår du kanskje poenget med oljelampen. Jeg er ikke sikker på om forskerene ikke forteller om dette fordi de ikke skjønner det, eller fordi de ikke tør å forstå det. Men intenst er det.

Har du sett et skykammer før? Det er sånn eksperiment-ting. Det er når subatomære partikler kommer inn i nedkjølt væske at de lager spor av seg selv i duggen på glasset. Et elektron for eksempel lager tidige spiraler i duggen. Disse partiklene kommer fra prosesser i universet og trigger dannelsen av dugg og skyer. Skyer gir regn og kjøler.

Solflekker fra solen "blåser" vekk disse partiklene og får det til å bli skyfritt. At det er skyfritt betyr bare at det kanskje er mye solflekker som hindrer subatomære partikler som ellers dundrer gjennom atmosfæren og danner kjerner for vannpartikler til å danne seg til større dråper. Det blir varmere og og havet gir fra seg mer CO2.

Denne solprosessen her er mye mye mer kraftigere enn menneskers påvirkning på kloden. Vår påvirkning på prosessen er så liten, men vi mennesker liker å tro at vi kontrollerer universet uten at vi har noe påvirkning av merkbar stand. Jeg har nevnt litt av dette i form av skalaen jeg lagde. DML.

Argumentet for miljøaktivistene er "Greit nok at miljøet er under konstant forandring, men nå går det veldig fort, så det er vår forurensning som gjør det"

Det argumentet er feil på veldig mange områder. For det første, hvordan vet de at det ikke har gått så fort før? Det er vanskelig å måle. Og for det andre, hva om det måtte komme, før eller senere, en sånn brutal forandring? Kanskje det ikke er menneskehetens feil i det hele tatt, men at vi bare er på feilt sted og tid akkurat nå?

Denne jordkloden her har vært ute for mye verre ting før, tro meg. Greit. Disse tingene forandrer ting for oss, og da blir vi urolige, men alt forandrer seg. Slapp helt av folkens. Om klimaet forandrer seg til det ugjenkjennelige vil det bare få utviklingen til å gå videre. For et par millioner år siden eksploderte de sibirske trappene i et vulkanutbrudd som var gradert til VEI 11. Skalaen går bare til 8. Det er helt normalt at slikt skjer. Om du dør, ikke få panikk. Jeg tror det går bra. Man må tåle litt smelling. Du reinkarneres sikkert i en heis eller baki en Camaro eller på et flytoalett uansett. Calm down! (Jeg aner ikke hvor sønnen min kom i fra da jeg reinkarnerte han i hengekøyen i hagen, men han mumlet litt på kinesisk da han lærte å snakke, sønnen min er sikkert fra kina)

Konseptet jeg snakker om at miljødebatten er humbug, kalles for konspirasjonsteori. Der har jeg lyst til å si noe.

Konspirasjonsteorier har ofte mer grep om sannheten enn en del andre ting, mens den inneholder forvirrende elementer som skal gjøre oss følelsesmessig ladd til å gi det en religiøs betydning. Omtrent.

Men:

"Konspirasjonsteori" er noe som er et flittig brukt ord der man setter merkelapp på noe som er litt snodig. Det eneste dette fører til er at folk og forskere unngår å oppfølge teorien fordi den kalles "konspirasjon" og da lar masse sannheter gå tapt pga avsky.

Tenk på alt som har gått tapt av historie som ikke har blitt fulgt opp pga det har blitt feilstemplet? Kanskje det er flere løgner i samfunnet enn du tror.

Man må tenke selv. Det er det jeg har gjort i denne posten.

"Men forskerene sier det jo" er jo en vanlig ting å si. Men det er feigt å skylde på de stakkers forskerene hele tiden. Alle er egentlig forskere. Det er bare en snakk om fordypning på ting her i livet. Forskerene er ikke bedre enn deg, på samme måte som om du skulle bli imponert over det jeg skriver gjør ikke meg til bedre enn deg.

Forskere er like godt som oss under denne påvikningen.

" It’s a process by which one expert’s wrong opinion spreads to other experts until they all believe it must be true because all the experts say so."- Scott Adams

Det er i en sånn greie eg tror eg lagar en slags ordbok:

Eksperter sier det = Hva slags ekspert? Man kan ikke la en sjakkekspert gjøre jobben til en rakettekspert.

Det er en prinsippsak= Det er en fiks idé pga ens dårlige logikk og mangel på å håndtere dynamikk.

Alle sier det = "Alle var bare en person, men jeg husker ikke hva han heter, selv om han sikkert har rett?"

Det er et teknisk problem = Et vedkommende som prøver å si at han/hun er dum, uten at du merker det, og prøver å feie deg av.

Jeg tror værmeldingen i går var noe feil = Einstein

Det er noe galt med været i dag, eg tror eg sykler til jobb = miljøbevisst

osv

Det er klart jeg er i mot lokal forurensning som i byer med svevestøv og folk med astma og alt det der, men om det kommer en kar opp til meg der jeg sitter i ro med bilen på tomgang og maser om global forurensning skal jeg si:

"Drit no i alt det der, eg tror ikkje på det der med global oppvarming uansett. Påvirk noen andre"

Tenk alt vedkommende tenker om meg da!

Men jeg tenker da selv og.

Alle misforståelsene vi mennesker har oss imellom er mange.

31 10 07 21:01 | + 12 - 4 | | ni kommentarer | [-]

Kundenummer

Telefon til Posten Norge AS:

[...]

Posten: "Ja, har du kundenummeret ditt?"

Jeg: "Ja det har jeg... Det er... ni ni ni... ni ni ni ni... ni ni...ni..en."

Posten: "Javel? Du sa altså ni ni ni..."

Jeg: "Ti nitall og et ettall"

Posten: "Okei, ja der har vi det."

27 07 07 18:06 | + 10 - 7 | | Ingen kommentarer | [-]

Hvor?

La oss si at du ligger deg ned på en sofa hos en psykolig, og vedkommende skal berolige deg til en tilstand som gjør det lettere å nå deg psykisk. La oss si at psykologen sier at du skal puste lettet ut, og tenke deg et sted ute i det øde hav.

Hvor er dette øde hav? Bølger eller flatt hav?

Og var det virkelig en øy som forsvant i området der du tenker deg?

Jeg har en plan om å kartlegge dette stedet man føler for å forestille seg når man ser for seg øde hav, og det er der Thompson-øyen sank på 1890-tallet, rett ved Bouvet-øyen.

Tenk deg et rør som stikker opp av havet, omtrent som et periskop, der lydbølgene av en nydelig professor-stemme kommer ut.

Som en stemme fra fortiden, forteller professoren om øyen som engang var, men som ikke lenger er, og er et mysterium. Sovner du av tanken?

Ka om du hører for deg at røret med stemmen synker ned igjen i havet og professor-stemmen drukner i røret og forsvinner i stillhet? Kun et lite måkeskrik igjen. Samt suset fra de få små bølgene som oppstår på et ellers flatt og stille hav. Stemmen forsvant på samme måte som øyen.

Det er sånne tanker jeg tenker når jeg prøver å få sove. Kanskje jeg skal lage slik musikk engang. Jeg har blitt følsom på lyder i det siste, og kanskje jeg skal sample kjøleskapet mitt som lager underlige suselyder og lage en låt om lyder som lyder på lyder ved Lyderhorn en sen kveld?

Drøm søtt!

22 07 07 02:48 | + 9 - 8 | | Ingen kommentarer | [-]

Forenkling i revers

Komplisering blir vel det. Jeg har lagt merke til at vanlig tankegang består i å se for seg et komplisert bilde, og så koke ned enhetene til enkle sanne ting. Man gjør det hele tiden, som for eksempel logikken man bruker når man løser en gåte for eksempel. Alt har et svar til slutt som er så enkelt og passende at man blir forundret over hvorfor man ikke så det til å begynne med.

Feks krim-romanen som endte med at hovmesteren gjorde det. Selvfølgelig! Samme har jeg opplevd når jeg har reparert elektronikk. Masse rare fakta som med mye tenkning ender opp med å finne ut at det var bare 1 komponent i systemet som gjorde alle problemene.

Det enkle er ofte det beste.

Av alle løsninger er den enkleste ofte den riktige.

Vi er giret på sånne tankeganger. Å tenke på utsiden av boksen.

Men i dag skal jeg presentere en helt ny verden for dere, den opptrer motsatt, og er overalt rundt dere. Underveis under lesningen vil dere sikkert komme på eksempler fra dagligdagslivet.

Tenk dere at dere ser en helt enkel situasjon foregå. Den forplanter seg tydeligvis etter alle logikkens regler. Men så, etterhvert i forløpet får dere se at det var noe helt annerledes enn det dere trodde dere observerte til å begynne med.

Fordi endelsen av hendelsen var totalt uforsåelig. Når dere har observert ferdig innser dere at det var bare et fragment av noe logisk dere fulgte med på som satte dere på sporet av noe som bare ble mer komplisert.

Ka liker dere best?

1: Et komplisert spørsmål som leder til et enkelt svar?

2: Eller et enkelt spørsmål som leder til et komplisert svar?

Begge disse spørsmålene må man leve med daglig, men man føler for å like nummer 1.

Et eksempel på nummer 1 er at hovmesteren myrdet personen på grunnlag av masse irrelevante fakta.

Et eksempel på nummer 2 er at beviset på Fermats enkle teorem "it is impossible to separate any power higher than the second into two like powers" kom på 150 sider med rar matematikk, veldig mange år senere etter Fermats død.

Poenget mitt, er at når dere ser noe komplisert, skal dere tenke, det ligger sikker noe enkelt bak.

Men ser dere noe enkelt, må dere tenke, at det ligger sikkert noe komplisert bak.

Kanskje dere sikkert tenker slik allerede. Og atpåtil klarer å lage sammenhenger mellom alt det enkle og kompliserte til et sinnrikt system av forståelse. Der det enkle og komplekse opptrer sammen i bølger.

Her er iallefall et bilde av det:

28 06 07 21:14 | + 6 - 9 | | tre kommentarer | [-]

Mat etter bytur

Ja.

Når man er sulten etter en tur på byn er mat alltid det rette. Men når man først er i godlune etter den fine brisen øl kan gi, kan man jo eksperimentere med nye smaker. Men man må ta det man har. Nudler stekt i Kikkoman. Når man ikke har Kikkoman lager man det ved hjelp av å svi gammel kaffe inn i margarin på en steikepanne. Nudlene svis inn, og det tilsettes noen skvetter øl for at det ikke skal tørke helt. Dryss på litt jasminris, og tilsett diverse krydder som følger med nudlepakken.

Når dette begynner å se halvferdig ut, tømmer man en hel boks lapskaus oppi sammen med dette. Tilsett salt og pepper.

Etter en stund når man tror det er ferdig, helles dette varsomt i det største fatet du klarer å oppdrive. Det er viktig å la det hvile i 3 minutter. Det estetiske taes hånd om av en blomst fra haven, plassert i sentrum.

Vel bekomme!

24 06 07 22:55 | + 6 - 9 | | Ingen kommentarer | [-]

Repetisjonens ånd

Som forfatter av denne bloggen vil jeg selvfølgelig gjøre mitt ytterste å holde leserene mine oppdatert i alt det rare som skjer her i universet. Denne posten er intet unntak. Den handler om repetisjon.

Hva er det?

Vel, det er å gjøre det samme flere ganger.

Eksempel: Om du ønsker lønnspålegg må du mase på sjefen din flere ganger før du får det. En gang er ikke nok.

Pappa kan eg få en is?!? En gang er ikke nok. Spørsmålet må til mange ganger.

En reklame spilles ikke bare en gang på tv eller på radio, men mange ganger.

Mennesker er vant til at repetisjon er der fordi det er viktig. Nå skal jeg ikke bable om alt det viktige som går tapt bare fordi det skjer én gang, det er en annen frustrerende historie.

Universet er fordelt over meter gange meter gange meter gange meter ovs. Det betyr at det er stort.

Når man mediterer repeterer man mantraet om og om igjen.

Det er en magi over ting som repeteres. Hvor kommer dette fra?

Matematisk sett er feks sirkler og spiraler repetert om og om igjen. Mandelbrotfraktaler er jo bare kopier av seg selv i det uendelige, og det er DET som fascinerer oss. Ikke selve bildet, men at det repeteres uendelig.

Vi mennesker er varmkoblet til å like ting som repeteres, uavhengig om hvor viktig det som repeteres egentlig er. Rytmen i musikk.

Vi har mønstre på tapetet som går igjen, hvorfor har vi disse mønstene på tapetene våre? Helt uviktig, så lenge det repeteres.

Bare gå hjem og se på alt som du føler er viktig pga repetisjon. og se at det er ikke det ikke er så nye hva som repeteres, så lenge det repeteres.

Det er noe magisk over repetisjon. Det er helt klart og tydelig. Tydelig. Tydelig. TYDELIG. Tydelig.

Igjen og igjen Igjen og igjen Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
Igjen og igjen
og eg gir faen.

16 06 07 19:42 | + 8 - 8 | | tre kommentarer | [-]

En hendelse

En hendelse i Lyderhorntunnelen skapte køer mandag ettermiddag.

BA fikk inn flere meldinger om lange køer ved og i området rundt Lyderhorntunnelen i ettermiddag.

Vaktoperatør ved Statens Vegvesen, Ståle Hauge, forteller i 1700-tiden at køene er på vei til å løse seg opp.

- Køene gikk på det verste helt til Damsgård, men nå renner trafikken fint gjennom tunnelen igjen, sier Hauge til BA.no.

En hendelse inni Lyderhorntunnelen skal ha vært årsaken til kødannelsen, ifølge Statens Vegvesen.

Politiet har ingen opplysninger om hva denne hendelsen var.

- Vi har ikke fått melding om noe spesielt, sier operasjonsleder Ragnar Lyssand i Hordaland politidistrikt til BA.no

11 06 07 19:55 | + 8 - 10 | | en kommentar | [-]

Jølles Blog

Linker:

Siste kommentarer:

Siste henvisninger:

Verdens gang:

Arkiv

Primus motor: