Jeg har litt edderkoppskrekk. Men jeg gjør det jeg kan for å overkomme
arachnofobien min. Synes på en måte edderkopper er søte, og studerer dem når
jeg har tid. Som for eksempel å se på dem bygge nettet sitt, når jeg har
tid. Det er ganske artig å se på, ganske rart at de klarer å lage noe
så komplisert som nettene sine. Rundt og rundt i ring, perfekt
oppstrukket. Men det som er enda mer imponerende er hvordan de klarer å
strekke disse lange "basetrådene" som utgjør selve pillarene til nettet
sitt. Fra en vegg der, til en møbel der, og så videre.
Nettet de strekker er vanvittig tynt, men veldig solid. Man prøver jo å
få til å lage spindelvev syntetisk, til brobygging og slikt, siden det er så
sterkt og elastisk materiale. Du kan godt syntes spindelvev ikke er
stort solid, men du må huske at det er jævlig tynt. Grunnen til at det
ikke ser så tynt ut er fordi det er dekket med lim som edderkoppen
bruker til å fange insekter med. En edderkopptråd uten lim, spunnet
rundt hele jorden ville veid ca 2 kg til sammen. Det er ganske tynt!
Det som er enda mer imponerende med edderkopper er hvordan de klarer å
få oversikten over hvordan de skal bygge spindelvevet sitt. Se på disse
små edderkoppene som har komplekse nett spunnet opp imellom alle rare
gjenstander. Tenk på hvor liten hjerne de har! De må bruke hele sin
hjernekapasitet på ingeniør-arbeid hvert eneste døgn. En liten edderkopp får
det penere på første forsøk enn et menneske med ørten tusen ganger
større hjerne hadde klart på uttallige forsøk. Prøv å lag like jevnt
spindelvev selv.
Så for å unngå arachnofobien min utsetter jeg meg litt for edderkopper
fra tider til annen. Jeg fant en pitte liten edderkopp opptatt med sitt
da jeg tenkte ut at jeg skulle se om jeg klarte å ha den i munnen. Den
var ikke større enn en ubetydelig liten klump, en av de minste, men den
hadde litt lange tynne bein.
Jeg hev den inn i kjeften jeg... Uten å drepe den skulle jeg se hvor
lenge jeg klarte å ha den i kjeften. Jeg visste at den ikke var stor
nok til å klare å bite meg. Men etter ca et halv sekund fikk den
mikroskopiske edderkoppen panikk og løp alt den kunne rundt i kjeften
min, i samme systematikk den sikkert lager spindelvev på. Det var på en
helt forferdelig måte sansene i munnen min ble trigget på, med måten
edderkoppen beveget beina sine, og retningene den løp rundt i munnen.
Etter ett sekund løp jeg alt jeg kunne til en vask og spyttet den ut,
før jeg løp hylende som en hysterisk homofil til en kaffekanne jeg
hadde med glodheit kaffe som jeg slurket i meg for å dempe den absurde
kile-følelsen jeg hadde i munnen. En sånn kile-følelse som får alle
organer i kroppen til å gå i full alarmberedskap.
Hva du enn gjør, ikke putt en levende edderkopp i munnen. Selv om den er knøttliten.
Ikke putte i edderkopper i munnen? Hva skal man DA finne på for noe moro?
Sjur - 25 08 05 - 12:49
Jeg har gjort det samme, men med to vesentlige forskjeller som på en måte veier hverandre opp. Jeg var full og skulle bli kvitt mitt hat mot edderkopper og lempet derfor en gigantisk jævel inn i kjeften. Denne holdt seg imidlertid rolig og jeg klarte å ta den ut, uten problemer etter en stund. Dagen etter fant jeg den på gulvet, den var enda større da.
martin (URL) - 29 08 05 - 09:48
Jeg så mine katter spise edderkopper, og jeg følte naturligvis at de var mer inne på noe enn meg når det gjaldt akkurat de tingene. Så jeg spise en langbein (på et vorspiel naturligvis, ikke når jeg våknet en vanlig morgen..)
marre (hjem fra byn) () - 01 09 05 - 04:35
Kanskje insekter er undervurdert som snadder. Med riktig saus kan det jo muligens være knall.
Insektskonfekt.. Billedipp..
Jølle - 01 09 05 - 09:14