Jeg har i det siste fundert på en ny måleenhet, eller, egentlig et slags terskel-nivå. Det handler om en slags overkill-enhet.
Det kalles DML, og det er en forkortelse for "Doesn't Matter Level". Det er når noe er utenfor grensen til at det har noe å si for resultatet.
For eksempel: Du har en høyttaler som klarer opp i 30 kHz i frekvens, mens menneskeøret har en øvre grense på 20 kHz. Ha har du en DML på pluss 10 kHz. Eller at høyttaleren har 10 tusen hertz i overkill, altså DML.
Problemet er at denne måleenheten lever i en grenseverden. En verden av alle mulige grenser, og den prøver å sette grenser.
For eksempel: En mann sykler til jobben hver dag, han har masse argumenter for å sykle til og fra jobben, og en av dem er at det er mindre forurensing. Greit, han sykler til og fra sykkelfelt og bilvei og fortau, mens han samtidig sørger for å trykke på knappene på alle fotgjengerovergangene med trafikklys og får bilister som meg til å hate syklister.
Alle monner drar sies det. Sant nok, men om man sykler til jobben og sparer 1 bil mens det bygges 10 kullkraftverk i Kina i måneden, har det da noe å si? Jeg mistenker argumentet sykling/miljø til å ha altfor høy DML. Det merkes ikke.
Når noe overdøves av andre faktorer øker DML-en
Det som heller ikke merkes og som garantert har høy DML er lydkvaliteten fra høyttalerkabler til 50000 kr.
Greit nok, bruker man minestreng som høyttalerledning hører man definitivt dårligere lyd enn om man brukte 100 Kr-meteren-ledning til en bra høyttaler. Ergo, en minestreng har lav DML når det gjelder høyttalere. Men derimot om man bruker en høyttalerledning til 30000 eller 50000 har den høy Doesn't Matter Level fordi påvirkningene fra ledningen er fullstendig overgått av rommet høyttalerene og den psykoakustiske lytteren sitter i.
Hva er DML der? Hvordan regner man det ut? Er det en logaritmisk skala der man sitter DML et passende sted?
Vi vet at alt påvirker alt, men at noe har mer å si, og at det betyr noe viktig, mens noe annet sikkert betyr noe over tid om man er nøye, men som praktisk der og da kan drites i. Det er her DML skal finne et passende sted i en slags matematisk skala. Hvordan skal man finne ut en riktig måte å regne ut DML for ting? Diskuter!
IT DOESN'T MATTER LEVEL!
Jeg syns vi skal begynne å bruke DML. Om ikke for det matematiske, så for det sosiale.
"Du det der er vel over DML! Mangfoldige Watt"
Eller
"Jeg syns det virker ubetydelig, men det er faktisk omstendigheter der det er under-DML, ikke bare pga en bias!"
Positiv eller negativ DML, eventuelt med verdier..
Jeg tror DML kommer til å skape masse diskusjoner.
Fin skala.
Jeg er enig i at luksus-høyttalerkabler lider av høy DML.
Jeg er ikke enig i at man skal la være å gjøre noe man synes er idealistisk riktig (forurense mindre) fordi ikke alle andre gjør det.
Nils () (URL) - 16 03 07 - 21:46
Men når ikke alle andre gjør det har det ikke noe å si, ideologien er riktig, men man må få mange nok til å gjøre det før DMLen blir lav. Ser ut som det er førsteman som bruker DML feil, blander følelser og etikk inn i noe matematisk. Normative faktorer inn i det logiske.
Jølle - 16 03 07 - 22:06
Man kan gjøre det som er riktig for seg selv, fordi det er det riktige å gjøre. Å ikke bidra til feilen.
Man bør ikke drive å prakke det på alle andre, det er da man blir en idiot.
Det er fint med folk som er vegetarianere, de har tatt et valg man bør respektere; det er ikke fint når de prøver å prakke det valget på han som sitter og nyter biffen sin. Som et tilfeldig eksempel.
Nils () (URL) - 16 03 07 - 22:52
er det mulig å bytte ut rute-symbolet med ÆØÅ`igjen? det blir slitsomt å lese.
martin (URL) - 19 03 07 - 13:43
på-prakkerne er den verste sort mennesker.
Kan du poste et bilde av bilen din jølle så jeg vet hvem jeg skal se opp for når jeg sykler til og fra jobb. Jeg ville følt meg litt tryggere da.
ronny () (URL) - 19 03 07 - 16:44
Jeg liker tanken på en DML, men liker den aller best hvis den kan stå som en variabel grense man krysser over og ikke en skala (selv om skalaen fremdeles er tilstede, men helt udefinerbar)
F.eks. En lagerarbeider starter i sin nye jobb med iver og energi. Etter hvert blir oppgavene ensformige og kjedelige og energien avtar og iver blir erstattet med apati. Til slutt går han over DML grensen, hvor han gir totalt faen og nærmest får tilbake energi ved å sabotere sin egen jobb.
bare et innslag, eg håper du kan komme opp med en bra definisjon til slutt.
murrik (URL) - 20 03 07 - 11:19
Jeg prakker ikke på, jeg bare syns at det hjelper på å vite at det er noen vits i det man gjør. Men om man vil leve på falskhet så gjerne for meg. Ronny, bare oppfør deg sivilisert i trafikken, det er bare de syklistene som veksler mellom å være myk trafikant og syklist rett foran panseret mitt jeg ønsker slemme ting med.
Martin: Tegnsett? Ka driver du med egentlig? Om man kan definere en brukbar grense uten skalaen er jo DMLs funksjon til rette der. Kanskje man kan lage subgrupper innen DML.
Jølle - 22 03 07 - 18:52